Det offentlige dekker i noen tilfeller rekonstruktiv og medisinsk begrunnet plastikkirurgi. Kosmetiske inngrep må betales av pasienten selv. Om et inngrep regnes som nødvendig helsehjelp, avgjøres etter henvisning og en individuell medisinsk vurdering.
Hvilke plastikkirurgiske operasjoner dekkes av det offentlige?
Rekonstruktiv plastikkirurgi behandler medfødte tilstander, skader, sykdom og funksjonelle plager.
Det avgjørende er hvorfor operasjonen skal utføres. Dersom formålet først og fremst er å endre utseendet hos en frisk person innenfor normalvariasjonen, regnes inngrepet som estetisk kirurgi og må da betales av pasienten selv. Dersom det foreligger sykdom, skade, medfødt misdannelse eller vesentlige funksjonelle plager, kan det være grunnlag for behandling i den offentlige spesialisthelsetjenesten.
Brystreduksjon
Brystreduksjon er en av de plastikkirurgiske operasjonene som kan utføres i det offentlige helsevesenet. Store og tunge bryster kan blant annet være forbundet med nakke- og skulderplager og problemer med fysisk aktivitet.
Helsedirektoratets prioriteringsveileder angir blant annet uttalte nakke- og skuldersmerter, brystenes størrelse og BMI under 27 som forhold som inngår i vurderingen. Offentlige plastikkirurgiske avdelinger kan i tillegg benytte mer konkrete kriterier. Flere sykehus oppgir for eksempel krav knyttet til BMI, brystvolum, hvor mye brystvev som forventes fjernet og at pasienten ikke røyker eller snuser.
Det er altså ikke tilstrekkelig at pasienten selv ønsker mindre bryster. Det må foretas en medisinsk vurdering.
Bukplastikk
Bukplastikk kan i enkelte tilfeller dekkes av det offentlige når et betydelig hudoverskudd gir medisinske eller funksjonelle problemer.
Helsedirektoratet nevner blant annet hudproblemer, smerter i buk eller rygg, problemer med underlivshygiene og en hudfold på mer enn fem centimeter som relevante forhold. BMI under 27 inngår også i vurderingen. Røyking og graviditet eller amming er oppført som kontraindikasjoner.
En bukplastikk som utføres for å få en strammere eller flatere mage uten slike medisinske forhold, regnes derimot som kosmetisk kirurgi og dekkes normalt ikke av det offentlige.
Ifølge Sykehuset Innlandet på Tynset kan du etter en bukplastikk forvente følgende resultater av behandlingen:
- mindre hudoverskudd på fremsiden av magen
- mindre eksem/sopp-tendens under magefolden
- intimhygiene blir enklere å utføre
- bedret kroppsholdning
- bedring i ryggplager
Fjerning av hud etter stor vektnedgang
Personer som har gått betydelig ned i vekt, for eksempel etter fedmekirurgi eller omfattende vektreduksjon, kan få store mengder løs hud. I enkelte tilfeller kan offentlig plastikkirurgi være aktuelt.
Sykehuset Innlandet på Tynset har et eget tilbud for plastikkirurgi som i hovedsak behandler hudoverskudd etter stort og stabilt vekttap. Behandlingen retter seg mot pasienter med betydelige fysiske eller funksjonelle plager etter ekstrem vektnedgang.
Ved vurderingen kan blant annet omfanget av hudoverskuddet, sår og hudproblemer, funksjonelle problemer og graden av deformitet ha betydning. Helsedirektoratet nevner også stabil vekt i minst seks måneder og at plastikkirurgisk behandling normalt vurderes tidligst to år etter fedmekirurgi eller ekstrem vektreduksjon.
Det kan dreie seg om kirurgi på mage og andre kroppsområder med betydelig hudoverskudd. Hvilke områder som eventuelt behandles, avgjøres individuelt.
Etter operasjon får du beskjed om hva slags tøy som er anbefalt å bruke etter de forskjellige inngrepene. For armplastikk anbefales en langermet treningsvest med god elastikk til bruk etter inngrepet. for lårplastikk anbefales sportstights med god elastikk til bruk etter inngrepet.
Som en følge av den eksplosive økningen i bruken av slankemedisiner (Ozempic, Wegovy etc.) har antall pasienter som ønsker hudreduserende kirurgi økt dramatisk. Det er derfor lange ventelister i det offentlige for denne typen kirurgi.
Operasjon av tunge øyelokk
Øvre øyelokksplastikk kan utføres offentlig dersom hudoverskuddet er så betydelig at det gir funksjonelle problemer.
Helsedirektoratet legger blant annet vekt på betydelig hudoverskudd, objektivt dokumentert synsfeltinnskrenkning og betydelig ubehag. Ved bare et lite hudoverskudd gir tilstanden normalt ikke rett til behandling i spesialisthelsetjenesten.
Kosmetisk øyelokksoperasjon for å redusere aldersforandringer rundt øynene dekkes derfor normalt ikke.
Gynekomasti hos menn
Gynekomasti innebærer utvikling av brystkjertelvev hos menn. Operasjon kan i noen tilfeller utføres i det offentlige helsevesenet.
Helsedirektoratets prioriteringsveileder gir gynekomasti veiledende rett til nødvendig helsehjelp, men den enkelte pasient må vurderes individuelt. Blant forholdene som nevnes er BMI og graden av psykisk belastning knyttet til tilstanden.
Vanlig fettansamling på brystet uten egentlig gynekomasti gir ikke nødvendigvis samme grunnlag for offentlig behandling.
Brystrekonstruksjon etter brystkreft
Rekonstruksjon etter brystkreft er en sentral del av den rekonstruktive plastikkirurgien. Det kan blant annet dreie seg om oppbygging av et bryst etter at hele eller deler av brystet er fjernet.
Rekonstruksjonen kan utføres med implantat eller med pasientens eget vev. Også senere korreksjoner etter brystkreftbehandling kan være aktuelle. Helsedirektoratet angir både brystrekonstruksjon og følgetilstander etter brystkreft som tilstander som kan gi rett til nødvendig behandling i spesialisthelsetjenesten.
Brystforstørrelse ved medfødte tilstander
Vanlig kosmetisk brystforstørrelse med implantater dekkes ikke av det offentlige. Det finnes imidlertid viktige unntak.
Ved medfødt manglende eller svært liten brystutvikling, betydelig asymmetri eller andre brystmisdannelser kan rekonstruktiv behandling være aktuelt. Helsedirektoratet nevner blant annet aplasi, uttalt hypoplasi, betydelig asymmetri og Polands syndrom (Poland's syndrome, Poland anomaly, Poland sequence).
Det betyr at bruk av brystimplantater i seg selv ikke avgjør om inngrepet er kosmetisk eller offentlig finansiert. Indikasjonen for behandlingen er avgjørende.
Fjerning av brystimplantater
Dersom brystimplantater opprinnelig er satt inn av kosmetiske grunner, har pasienten som hovedregel ikke rett til å få implantatene fjernet i det offentlige helsevesenet bare fordi pasienten ikke lenger ønsker dem.
Alvorlige komplikasjoner kan imidlertid endre vurderingen. Helsedirektoratet nevner blant annet ekstrakapsulær ruptur, infeksjon i implantatlommen og kronisk inflammasjon rundt implantatet.
Arrkorreksjon
Arr kan behandles offentlig dersom de gir betydelige medisinske eller funksjonelle problemer.
Aktuelle forhold kan være arr som gir bevegelsesinnskrenkning, kontrakturer, smerter, sårdannelse eller andre plager. Helsedirektoratet nevner også enkelte arr i ansikt og på underarm dersom det er et klart potensial for forbedring ved kirurgi. Arr som hovedsakelig ønskes korrigert av kosmetiske grunner vil normalt ikke være offentlig finansiert.
Utstående ører hos barn
Operasjon av markert utstående ører hos barn kan utføres i offentlig regi. Helsedirektoratets veileder angir behandling før skolestart som veiledende, og nevner blant annet uttalt avvik, asymmetri, funksjonelle plager og mobbing som relevante forhold i vurderingen.
Også her foretas en individuell vurdering.
Medfødte misdannelser
En betydelig del av den offentlige plastikkirurgien gjelder behandling av medfødte misdannelser. Dette omfatter blant annet:
- leppe-kjeve-ganespalte
- enkelte brystmisdannelser
- misdannelser i ansikt og øyeregion
- hypospadi
- andre medfødte tilstander som krever rekonstruktiv kirurgi.
Leppe-kjeve-ganespalte er for eksempel uttrykkelig omfattet av Helsedirektoratets prioriteringsveileder.
Rekonstruksjon etter kreft, skader og brannskader
Plastikkirurger behandler også pasienter etter kreftoperasjoner, alvorlige skader, infeksjoner og brannskader. Det kan være nødvendig å flytte hud eller annet vev, utføre hudtransplantasjoner eller rekonstruere deler av kroppen som er skadet eller fjernet.
Oslo universitetssykehus beskriver blant annet behandling av medfødte tilstander, skader, infeksjoner og rekonstruksjon etter kreft som sentrale deler av den offentlige plastikkirurgien.
Kirurgisk behandling av hudkreft og nødvendig rekonstruksjon etter at svulsten er fjernet er også en del av dette fagområdet.
Hva dekkes vanligvis ikke av det offentlige?
Plastikkirurgi som hovedsakelig har som formål å endre normale aldersforandringer eller et utseende som ligger innenfor normalvariasjonen, finansieres som hovedregel ikke av det offentlige.
Dette gjelder normalt blant annet:
- kosmetisk brystforstørrelse
- brystløft av rent kosmetiske årsaker
- fettsuging av kosmetiske årsaker
- ansiktsløft og halsløft ved normale aldersforandringer
- kosmetisk panneløft eller øyebrynsløft
- kosmetisk neseoperasjon
- kosmetisk øyelokksoperasjon
- operasjon av mage eller løs hud uten tilstrekkelige medisinske eller funksjonelle plager
- fjerning av godartede hudforandringer utelukkende fordi man misliker utseendet.
Helsedirektoratet definerer estetisk plastikkirurgi som kirurgi der hensikten er å endre utseendet hos friske personer når utgangspunktet ligger innenfor normalområdet. Denne behandlingen utføres hovedsakelig privat og finansieres av pasienten selv.
Det er den medisinske indikasjonen som avgjør.
Det er derfor misvisende å si at en bestemt plastikkirurgisk operasjon enten «dekkes» eller «ikke dekkes» av det offentlige. Brystforstørrelse er et godt eksempel: kosmetisk brystforstørrelse må normalt betales privat, mens brystrekonstruksjon etter kreft eller behandling av alvorlig medfødt brystmisdannelse kan være offentlig finansiert.
Det samme gjelder blant annet bukplastikk og øyelokksoperasjon. Operasjonen kan teknisk sett være svært lik den som utføres ved en privat kosmetisk klinikk, men indikasjonen er en annen.
Hvordan får man vurdert om operasjonen kan dekkes?
Vanligvis starter prosessen hos fastlegen. Dersom fastlegen mener at tilstanden kan gi grunnlag for behandling i spesialisthelsetjenesten, kan pasienten henvises til en plastikkirurgisk avdeling eller annen relevant spesialist.
Behandlingsstedet vurderer deretter henvisningen og avgjør om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. Helsedirektoratets prioriteringsveiledere brukes som beslutningsstøtte, men vurderingen skal alltid gjøres individuelt. Kriteriene i veilederne er derfor ikke en garanti for at en bestemt person blir tilbudt operasjon.
Offentlig finansiert behandling kan utføres både ved offentlige sykehus og ved enkelte private behandlingssteder som har avtale med det offentlige. Ved innleggelse på offentlig sykehus betaler pasienten normalt ingen egenandel. For polikliniske konsultasjoner og behandling kan det påløpe ordinær egenandel.
Kilder
Sykehuset Innlandet, Tynset (bukplastikk)