Arr

Arr

Mange har spørsmål knyttet til arr og er opptatt av at arrene skal bli penest mulige. Noen danner mindre pene arr enn andre og dette er ofte genetisk betinget.
I tillegg vet vi at det er visse områder på kroppen der arrene blir mindre pene som for eksempel over brystbenet.
I ansiktet blir arrene ofte pene jo eldre man er.

Opplevelsen av om et arr er pent eller ikke er svært subjektivt. Noen mener at et pent arr er et arr som ikke synes i det hele tatt! mens noen mener at det skal være en tynn hvit strek. Andre er mer opptatt av at arret ligger i nivå med huden rundt.

For at man skal få pene arr er det noen forutsetninger som må være oppfylt.
Der man ikke fjerner noe hud i det hele tatt er det svært liten spenning i huden. Det gør at sårkantene ikke prøver å trekke seg fra hverandre og dermed er de større sannynlighet for at arrene ikke blir brede. Videre er det en viktig forutsetning at såret ikke blir infisert. Infiserte sår tilheler langsommere med arrdannelse som resultat.

Den kirurgiske teknikken som brukes og trådmaterialet er avgjørende for resultatet.
Man vet at sårene har en tendens til å "falle sammen" akkurat i arret slik at det blir et lite "innsøkk" i dette området.

Ved å sy på en slik måte at sårkantene heves, vil man gjerne få det beste resultatet.
Huden strekker seg ut etter hvert og til slutt ligger arret i nivå med vevet omkring.

Ved å sy med sting i dypet som forsvinner av seg selv, kan man holde sårkantene på plass slik at de ikke har en tendens til å gli fra hverandre og på den måten danne brede arr.

Til slutt kan man velge å sy med sting som enten fjernes raskt (etter en uke) eller som ligger skjult under huden (intracutant) i lengre tid.

I ansiktet foretrekker man som regel å ta stingene etter en uke fordi stingmerkene da ikke blir synlige. Bruk av metallklips i huden kan korte ned operasjonstiden betydelig og kan være viktig å bruke der dette er avgjørende og der det ikke synes (hodebunn).

Etter at trådene er fjernet vil arret ofte se ganske pent ut. Det kommer så en fase hvor arret blir rødt og kan reise seg opp fra underlaget. I denne perioden er det ofte nødvendig å ha et lett trykk på arret, slik at det ikke får mulighet til å "utvikle" seg.

En god behandlig er å bruke Micropore® tape som fås kjøpt på apoteket. Bruk gjerne hudfarget tape. La tapen sitte på i 10-12 dager, eller skift den før dersom den blir skitten. Det er helt uproblematisk å dusje med tapen på.

Etter denne perioden på noen måneder begynner arret gradvis å blekne og blir vanligvis til en hvit strek i løpet av ett til to år.

I noen tilfeller blir ikke arrutviklingen slik pasient eller kirurg håpet på. Ved infeksjon får man ofte en uheldig arrdannelse. Disse arrene kan gjerne korrigeres når de har roet seg ned.

Hypertrofiske arr

Dette er arr med unormalt mye arrvev. Arret er gjerne bredt, hever seg over overflaten og er rødt.
De klør ofte og kan være ganske skjemmende. I disse tilfellene bør man forsøke kompresjonsbehandling.

Er det på hendene kan man bruke trange, spesiallagde hansker. Ellers på kroppen kan man bruke trange spesialsydde klær. Er det kun et lite område kan man behandle de med en silikonbandasje, Mepiform®.

Denne silikonbandasjen legges rett på arret og gir et svakt trykk mot huden som er nok til at arret gradvis forsvinner. I noen tilfeller kan man også bruke steroider som sprøytes rett inn i arret.

Ulempen med dette er at huden kan falle sammen (atrofiere) slik at det blir et lite søkk der arret var. Hypertrofiske arr pleier å forsvinne av seg selv i løpet av 2 år.

Keloide arr

Disse arrene er vanskeligst å behandle og er de mest alvorlige. De hever seg kraftig og ser ut til å infiltrere huden. De er rødlige som alle arr i begynnelsen, men blekner etter hvert.

Årsaken til dannelsen av keloide arr er dels genetisk. Det skyldes at noen danner mer av en bestemt undergruppe collagen i arrene. Man kan få store arr etter bare et lite sprøytestikk eller etter å ha fått hull i ørene.
Dersom du danner slike arr er det svært viktig at legen blir opplyst om det.

Behandlingen er vanskelig. Primært forsøker man seg gjerne med steroid injeksjoner i arret.
Eventuelt fjerner man arret, setter steroidinjeksjoner og derpåfølgende strålebehandling.
Denne strålebehandlingen er betydelig svakere enn den man for eksempel gir kreftpasienter.

Man kan også fjerne keloidarret og legge på et hudtransplantat med påfølgende stråling dersom arret strekker seg over et stort område.

Mer informasjon

Cosmo Clinic