Ansiktslammelse (facialisparese)
Det er mange årsaker til ansiktslammelse (facialisparese). I 70 % av tilfellene finner man ikke noe årsak; da kalles tilstanden Bells parese. De vanligste årsakene hos de resterende 30% er herpes zoster infeksjon (helvetesild), nevroborreliose, akutt og kronisk ørebetennelse, skade direkte mot nerven eller svulster langs nerven.
Facialisparese kan også behandles kirurgisk.
Hva er ansiktslammelse?
Dersom nerven som styrer ansiktets mimiske muskulatur blir skadet, vil man få lammelse av ansiktsmuskulaturen (facialisparese). Dette arter seg ved at munnviken faller ned, kinnet blir slapt, problemer med å lukke øyet og det kan være vanskelig å rynke pannen på den aktuelle siden.
Det er mange årsaker til facialisparese. I 70 % av tilfellene finner man ikke noe årsak og da kalles tilstanden Bells parese. De vanligste årsakene hos de resterende 30% er herpes zoster infeksjon (helvetesild), nevroborreliose, akutt og kronisk ørebetennelse, skade direkte mot nerven eller svulster langs nerven. Ved hjelp av nøye klinisk undersøkelse, blodprøver og evt røntgenundersøkelse vil fastlege, øre-, nese-, halslege eller nevrolog kunne fastslå årsaken.
Roar A. Fordal er en av pasientene til Hilde Bjærke på Rikshospitalet. Han fikk en godartet svulst i kinnet og ble lam i halve ansiktet. Her forteller han på God morgen Norge på TV2 om hvordan livet var før og etter at han ble operert
Her kan du se innslaget på God morgen, Norge!
Prognosen for å få tilbake nervefunksjonen er avhengig av årsaken til lammelsen. Store studier viser at ved Bells parese får 60-70% tilbake funksjonen i nerven innen 6-12 måneder uten noen form for behandling mens de som behandles med kortison innen 72 timer øker sjansen for å bli helt kvitt lammelsen til 80-90%. I dag anbefales derfor tidlig kortison behandling ved Bells parese så lenge det ikke foreligger kontraindikasjon mot det. Ved de andre årsakene til ansiktslammelse er ofte prognosen dårligere og avhengig av hvor kraftig nerveskaden er. Generelt kan man si at nerven gror langsomt og at man kan se forbedring av funksjon i opp mot 1 år etter lammelsen inntraff.
Behandlingen av akutt facialisparese varierer ut fra årsak. Som nevnt over vil pasienter med Bells parese ha nytte av kortison. Ved herpes zoster-infeksjon (helvetesild) kan tidlig antiviral behandling begrense nerveskaden. Nevroborreliose kan behandles med antibiotika. Ved skade som deler nerven kan i visse tilfeller nerven sys sammen igjen ved operasjon.
Hilde Bjærke er en av landets fremste eksperter på rekonstruktiv kirurgi ved facialisparese. Hun er også en av landets ledende kirurger innen ansiktsløft.
Ved bestående lammelse over 1 år vil ofte sjansen for å bli bedre være liten og behandlingen vil da sikte mot å gjenskape symmetri og muskelfunksjon ved rekonstruktive plastikkirurgiske inngrep. Den kirurgiske behandlingen må tilpasses individuelt og det finnes en rekke inngrep som kan forbedre lukkefunksjonen til øyet, gjenskape smil og øvrig symmetri av ansiktet.
Nedenfor er en oversikt over de vanligste plastikkirurgiske inngrepene ved facialisparese.
Har du facialisparese, kan du få fastlegen din til å henvise deg til plastikkirurgisk avdeling Rikshospitalet.
Øyekorreksjon ved facialisparese
Ved ansiktslammelse er det vanlig å ikke kunne lukke øyet helt. Faren ved dette er at øyet kan bli tørt og man kan få sår på hornhinnen og i verste fall miste synet. Kunstig tårevæske og salve kan forhindre dette i en overgangsperiode. Det finnes imidlertid spesialiserte operasjoner av både øvre- og nedre øyelokk som vil forbedre øyets lukkefunksjon og forhindre uttørring. Implantasjon av gullvekt i øvre øyelokk vil gjøre at det er lettere å få ned øyelokket når man lukker øyet. Nedre øyelokk kan i tillegg strammes opp (kantoplastikk) slik at nedre øyelokk kommer høyere opp og eventuell ektropion oppheves. Manglende funksjon av pannemuskel kan i tillegg medføre lavtstående/hengende øyebryn. Dette kan korrigeres med øyebrynsløft med kikkehullsteknikk eller åpen teknikk.
Rekonstruksjon av munn/smil ved facialisparese
Mimikk og smil er et fint samspill mellom mange muskler i ansiktet og på grunn av ansiktsmusklenes kompleksitet er rekonstruksjon av munnen og smilet en stor utfordring. Hos pasienter der munnen henger og lammelsen gjør at man ikke kan smile finnes det imidlertid operasjoner som kan løfte en hengende munnvik og gjenskape smilefunksjonen til en viss grad. Vi deler inn disse operasjonene i statiske og dynamiske rekonstruksjoner.
Statisk rekonstruksjon ved facialisparese
Statiske prosedyrer har til hensikt å løfte opp munnviken til samme nivå som på frisk side, men gir ikke noe bevegelse av munnviken. Oftest brukes en senebit fra utsiden av låret (fascia lata) som sys så inn i over- og underleppen og munnvik, og festes høyt oppe mot tinningmuskelen (musculus temporalis). Dette vil gi et symmetrisk utseende når man ikke bruker ansiktsmuskulaturen, men asymmetrien vil være synlig når denne tas i bruk.
Dette er en relativt enkel operasjon som brukes mest hos eldre der en dynamisk rekonstruksjon er et for stort inngrep. Operasjonen opphever imidlertid skjevheten av munnen i stor grad og hjelper de som sikler og det blir lettere å spise
Dynamisk rekonstruksjon ved facialisparese
Dynamiske prosedyrer har til hensikt å løfte munnviken slik at munnen blir symmetrisk, og tillegg gi bevegelse slik at man kan smile. Ved disse operasjonene må man operere inn en ny muskel i kinnet som festes til munnviken og kan gi et smil. Det finnes i hovedsak to muskler som egner seg best til dette; flytting av en tyggemuskel (musculus temporalis) eller muskel fra innsiden av låret (musculus gracilis).
Flytting av tyggemuskelen kalles temporalis elongasjon ad modum Labbe, og gjøres ved at muskelfestet flyttes fra underkjeven til munnviken. Ved hjelp av trening og fysioterapi vil man lære seg at muskelen brukes til å smile i stedet for å tygge, slik at de fleste får et naturlig smil. Denne operasjonen har blitt den mest brukte i Norge hos voksne som ønsker dynamisk rekonstruksjon av munnen/smilet. Fordelen er at muskelen fungerer rett etter operasjon og at alt utføres i ett inngrep.
Ved flytting av musculus gracilis fra innsiden av låret kreves det to operasjoner med ca 6 måneders mellomrom. Ved første operasjon flyttes en nerve fra leggen som kobles på ansiktsnerven på frisk ansiktshalvdel og legges over til den lamme ansiktshalvdelen. Etter ca 6 måneder kan man flytte muskelen fra innsiden av låret til kinnet. Muskelen kobles til nerven fra forrige operasjon samt blodårer i kinnet, slik at muskelen får funksjon og kan skape et smil. Denne operasjonen utføres stort sett hos barn med medfødt ensidig facialisparese.
Nerverekonstruksjon ved facialisparese
Ved skade av nerven der den har blitt kuttet eller revet over vil man forsøke å sy den sammen. Man åpner det skadede området De små nervegrenene identifiseres ved hjelp av en nervestimulator som sender små elektriske impulser langs nervene og gir sammentrekninger i ansiktet. I tillegg er det nødvendig med mikroskop. Dersom nerveendene er skåret rett over, kan de sys sammen igjen. Er de revet over, mangler det ofte en bit og det kan være nødvendig å hente en nervegren fra et annet sted (n. auricularis magnus eller n.suralis) som så sys mellom de to endene. Dette bør gjøres så snart som mulig etter skaden, helst innen 72 timer.
Andre rekonstruksjoner ved facialisparese
Hver pasient må vurderes individuelt av plastikkirurg med erfaring med rekonstruksjon av facialisparese for å oppnå et godt resultat. I tillegg til operasjonene nevnt ovenfor finnes det en rekke ansiktsoperasjoner som kan forbedre ansiktets symmetri og kan være aktuelle. Eksempler på slike operasjoner er øyelokksplastikk, midt-ansiktsløft, ansiktsløft, fettransplantasjon til ansikt og panneløft.
Video
Les mer om facialisparese
- Intervju med Hilde Bjærke om kirurgi ved facialisparese og annen plastikkirurgi
- En oversikt over aktuelle kirurgiske rekonstruksjonsmetoder og behandlingsmuligheter for pasienter med facialisparese
(Artikkel av Hilde Brunvold Bjærke, Therese Halvorsen Bjark og Thomas Berg i Tidsskrift for Den norske legeforening) - Får pasienter med Bells parese riktig behandling? Artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening skrevet av Thomas Berg og Lars Jonsson
- Rekonstruksjon av bilateral facialisparese med temporaliselongasjonsplastikk ad modum Labbe (artikkel på Kirurgen.no). Skrevet av Hilde Brunvold Bjærke og Thomas Moe Berg.
- Bells pares ger resttillstånd hos 30 procent av av vuxna patienter. Artikkel i Svenska Läkartidningen skrevet av Thomas Berg og medforfattere.
- Rekonstruksjon av facialisparese utføres av en håndfull kirurger i Norge. Det finnes dessuten en rekke operasjoner som kan forbedre ansiktets symmetri. Eksempler på slike er operasjon på øyelokkene, ansiktsløft, fettransplantasjon og panneløft.
- Overlege Hilde Brunvold Bjærke har i flere år operert pasienter som Roar Fordal. Bjærke er tilknyttet Cosmo Clinic og Avdeling for rekonstruktiv kirurgi, Oslo universitetssykehus (Rikshospitalet).
Les hele saken her!
Vitenskapelige artikler relatert til facialisparese
Bjærke HB, Berg T. Rekonstruksjon av bilateral facialisparese med temporaliselongasjonsplastikk ad modum Labbe. Kirurgen 2015 nr 4.
Berg T, Jonsson L. Får pasienter med Bells parese riktig behandling? Tidsskr Nor Laegeforen. 2015 Jun 16;135(11):1026-1027
Berg T, Stjernquist-Desatnik A, Kanerva M, et al. Bells pares ger resttillstånd hos 30 procent av vuxna patienter. Läkartidningen 2015; 112: C6RD.
Berg T, Jonsson L. Peripheral neuropathies: Corticosteroids and antivirals in Bell palsy. Nature Reviews Neurolology. 2013 Mar;9(3):128-9
Axelsson S, Berg T, Jonsson L, Engström M, Kanerva M, Stjernquist-Desatnik A. Bell's palsy - the effect of prednisolone and/or valaciclovir versus placebo in relation to baseline severity in a randomised controlled trial. Clin Otolaryngol. 2012 Aug;37(4):283-90.
Berg T, Bylund N, Marsk E, Jonsson L, Kanerva M, Hultcrantz M, Engström M. The effect of prednisolone on sequelae in Bell's palsy. Arch Otolaryngol Head Neck Surg. 2012 May;138(5):445-9.
Marsk E, Bylund N, Jonsson L, Hammarstedt L, Engström M, Hadziosmanovic N, Berg T, Hultcrantz M. Prediction of non-recovery in Bell’s palsy using sunnybrook grading. Laryngoscope. 2012 Apr;122(4):901-6.
Hermann R, Berg T, Andersen R, Høgevold HE. Vaskulære anomalier: en oversikt. Kirurgen. 2012 nr 1.
Kanerva M, Jonsson L, Berg T, Axelsson S, Stjernquist-Desatnik A, Engström M, Pitkäranta A. Sunnybrook and House-Brackmann Systems in 5,397 Facial Gradings. Otolaryngol Head Neck Surg. 2011 Apr;144(4):570-4.
Axelsson S, Berg T, Jonsson L, Engström M, Kanerva M, Pitkäranta A, Stjernquist-Desatnik A. Prednisolone in Bell’s palsy related to treatment start and age. Otology & Neurotology 2011 Jan;32(1):141-6.
Marsk E, Hammarstedt L, Berg T, Engström M, Jonsson L, Hultcrantz M. Early deterioration in Bell’s Palsy: Prognosis and Effect of Prednisolone. Otology & Neurotology 2010 Dec;31(9):1503-7
Berg T, Marsk E, Engström M, Hultcrantz M, Hadziosmanovic N, Jonsson L. The effect of study design and analysis methods on recovery rates in Bell’s palsy. Laryngoscope 2009 119(10):2046-50
Berg T, Axelsson S, Engström M, Stjernquist-Desatnik A, Pitkäranta A, Kanerva M, Jonsson L. The course of pain i Bell’s palsy: treatment with prednisolone and valacyclovir. Otology & Neurotology 2009 Sep;30(6):842-6
Engström M, Berg T, Stjernquist-Desatnik A, Axelsson S, Pitkäranta A, Hultcrantz M, Kanerva M, Jonsson L. Is antiviral medication for severe Bell's palsy still useful? – Authors' reply. Lancet Neurology 2009 June;8(6):509-510.
Engström M, Berg T, Stjernquist-Desatnik A, Axelsson S, Pitkäranta A, Hultcrantz M, Kanerva M, Jonsson L. Prednisolone and valaciclovir in Bell's palsy: a randomised, double-blind, placebo-controlled, multicentre trial. Lancet Neurology 2008 Nov; 7(11):993-1000.
Berg T, Kanerva M, Axelsson S, Jonsson L, Stjernquist-Desatnik A, Hultcrantz M, Pitkäranta A, Engström M. Smärtans förlopp vid Bell´s pares; Svensk ÖNH-tidskrift 2006;2:12-13.
Berg T, Jonsson L, Engström M. Sunnybrook är ett alternativ till House-Brackmann vid facialisgradering; Svensk ÖNH-tidskrift 2005;1:37-38.
Berg T, Jonsson L, Engström M. Agreement between the Sunnybrook, House-Brackmann and Yanagihara facial nerve grading systems in Bell’s Palsy. Otology & Neurotology 2004;25:1020-1026.
Berg T, Nordang L Meningoencefalit och Relapsing Polychondrit; Svensk ÖNH-tidskrift 2004;1:28.