Facialisparese

Facialisparese

Dersom nerven som styrer ansiktets mimiske muskulatur blir skadet, vil man få lammelse av ansiktsmuskuklaturen.
Dette arter seg ved at munnviken faller ned, kinnet blir slapt, det kan være vanskelig å lukke øyet og det kan være vanskelig å rynke pannen på den aktuelle siden.

Facialisparese kan være medfødt eller komme etter kirurgi, skade, svulst, virusinfeksjon og flåttbitt.

(Facialisparese ses ofte i forbindelse etter hjerneslag, men er da en "sentral" skade. Det vil si at skaden er foran nervekjernen og ikke er mulig å reparere.
Disse pasientene vil kunne rynke hele pannen i motsetning til de med "perifer" fascialisparese som blir lammet i halve ansiktet.

I ca 90 % av tilfellene med perifer facialisparese vil funksjonen være normal etter 3 mnd. Kun 5 % får permanent nerveskade.

Dersom nerven er skadet i lengre tid vil muskulaturen gradvis forsvinne. Venter man for lenge ( over ett år) er sannsynligheten for at man kan reparere nerven og få tilbake funksjon, svært liten. Samtidig vil man ikke operere på et for tidlig tidspunkt fordi man vet at de fleste blir bra. Vanligvis vil man forsøke rekonstruksjon mellom 6 til 9 måneder. Ved sikker skade av nerven vil man selvsagt gjøre rekonstruksjon med èn gang.

Nerverekonstruksjon

Ved skade av nerven der den har blitt kuttet eller revet over vil man forsøke å sy den sammen. Det legges et snitt foran øret som ved ansiktsløft og hovednerven identifiseres. De små nervegrenene identifiseres ved hjelp av en nervestimulator som sender små elektriske impulser langs nervene og gir sammentrekninger i ansiktet. I tillegg er det nødvendig med mikroskop. Dersom nerveendene er skåret rett over kan de sys sammen igjen. Er de revet over, mangler det ofte en bit og det kan være nødvendig å hente en nervegren fra et annet sted (bruker vanligvis en gren fra baksiden av leggen - n.suralis) som så sys mellom de to endene.

I de tilfellene der man ikke finner sikker årsak vil man forsøke å binde sammen frisk nerve på motsatt side med nerveender på syk side. Dette gjøres ved at man i første omgang henter en nerve fra leggen, syr den mot friske nerveender på frisk side og tunnelerer nerven over til motsatt side. Her blir den liggende i bløtvevet til nye nerver (axoner) vokser inn i den. Dette tar vanligvis noen måneder. Deretter kan man koble nerveendene til de på syk side, slik at nervene til slutt får kontakt med muskulatur og kan gi muskelsammentrekninger.

Fri muskel rekonstruksjon

I de tilfeller der skaden har vart lenge eller den første operasjonen har vært mislykket, kan man flytte en tynn muskel fra innsiden av låret (musculus gracilis) med nerveender og blodårer til kinnet, koble blodårene sammen med andre blodårer i kinnområdet ( arteria og vena temporalis) og nerven i kinnet mot nerven i muskelen og få funksjon av den nye muskelen i kinnet.

Statisk rekonstruksjon

Man kan ikke alltid gjøre forsøk på nerverekonstruksjon. Statiske prosedyrer kan være et meget godt valg som gir et godt resultat. På denne måten kan man oppheve skjevheten i kinnet, heise opp munnviken og sørge for at man kan lukke øyet.
Ofte bruker man en senebit , enten fra underarmen eller fra utsiden av låret. Denne sys så inn i over - og underleppen, mot kinnet og øyelokket og festes høyt oppe mot tinngmuskelen ( musculus temporalis). Dette vil gi et symmetrisk utseende når man ikke bruker ansiktsmuskulaturen, men assymetrien vil være synlig når denne tas i bruk.

Øyeproblemer

Mange med facialisparese vil ha problemer med å lukke øyet. Dette kan løses ved å legge inn en bit av en sene i øvre eller nedre øyelokk som strammer dette og dermed lukker øyet lettere. Andre ganger kan man gjøre øyet noe smalere ved å lukke det litt i ytter-eller innerkant.
Et gullodd kan legges under huden på øvre øyelokk. Dette tilpasses på en slik måte at det har akkurat passe vekt til å lukke øyet når man forsøker å knipe det igjen. På denne måten forhindrer man uttørring om natten.

Cosmo Clinic